학술논문

발행년
-
(예 : 2010-2015)
'학술논문' 에서 검색결과 1,139건 | 목록 1~10
Forstmannen Kaare Nansen, fotografert sittende på huk ved en brunbjørn han nettopp hadde felt med haglegeværet han hadde i fanget, etter å ha vekket den fra vinterdvalen i hiet. Nansen arbeidet som forstmann i Russland i perioden 1923-1928. Brunbjørn var det mye av i Nordvest-Russland. Egil Abrahamsen, som kom til området i 1908 og med et par avbrudd oppholdt seg der i 20 år, observerte andre holdninger til bjørn og bjørnejakt i Russland enn dem han hadde observert hjemme i Norge i memoarer som han antakelig skrev i 1970-åra: «Det er merkelig, i Nord-Russland, der det er massevis av bjørn, er folket ikke redd den, og den går uhyre sjelden til angrep. Den har jo gode sanser, og som alt annet levende er den redd for mennesket og lusker av gårde. Her i Norge, derimot, hvor det kanskje er fire-fem bjørner igjen i landet, her er folk livende redd den. Hører de om bjørn sett i Vassfaret, er folk i hele Buskerud og Telemark redde, og når åtte-ti karer med automatrifler og kikkerter dra ut og får drept en stakkars bjørn – da skrives og fortelles det om dette som en stor heltedåd. Med bilde i avisen! Dette må komme av de mange overdrevne bjørnehistoriene som er fremkommet i litteraturen i Norge. I Arkhangelsk og Vologda guvernementer var det masse bjørner, særlig om våren var de ofte å se langs elvene, hvor det er noen naturlige høyslåtter; her spirer gresset om våren, og bjørnen er jo gress- og bærspiser. Bare noen få ganger har jeg hørt om «slagbjørn» som tok kveg, og e gang har jeg sett den død. Russernes fremgangsmåte når de driver jakt på bjørnen er følgende: De finner den slagne kua eller restene av den, fester den til noen tunge stokker og henvender seg så til en av de eldste i landsbyen og ber ham, som har vært en god jeger før, og sette seg på vakt. Hvorfor tar de en gammel mann til slik vakt? Jo, de sier: En ung mann må arbeide på jorda om våren, pløye og så, mens bestefar ikke duger til det mer og mister intet ved å sitte ukevis netter igjennom. Han lager et stillas oppe i et tre og klyver opp om eftermiddagen og sitter der til morgenen. Jeg satt sammen med ham noen netter, men ingen bjørn kom. Efter en ukes tid kom bjørnen og fikk kun ett skudd av bestefar, og det gikk rett i hjernen. Russerne sier at bare skytteren holder ut, kommer bjørnen til slutt. I dette tilfellet mente bestefar at bjørnen tilfeldigvis hadde kommet på en ku som hadde blødd mye av et skrapsår på benet, og det fristet bamsen. Jeg kan nevne en detalj som må utføres hvis denne jakten skal lykkes. To mann må gå ut fra samme hus, eller de må trampe i samme gjødsel for å få samme lukt. De to går si vidt mulig i samme spor og rett på treet hvor stillaset står. Kommet dit, svinger den ene seg opp i treet, mens den andre fortsetter i samme retning og går en lang vei hjem. Teorien er at bjørnens vane er først å sirkle i en vid ring rundt åtet, og dermed lukter han seg til at et menneske har gått til åtet og ut igjen. Ja, dette var jo ikke om oss, men om bamsekar, en gammel og gråbrun sådan.» Egil Abrahamsen kommenterer også sin egen og andre vestlige aktørenes bjørnejakt i Russland: «Søndagsturen ut i skogen og jakten var fremdeles min kjæreste avkobling. En jakt jeg hadde hørt meget om var hijakten, dvs. å ta bjørnen når den ligger i hiet om vinteren. Samojeder fra skogene fant ut et hi, og istedenfor selv å skyte bjørnen og selge skinnet for 10 rubel, solgte de hiet til byjegeren. Han kunne da få opptil 20 rubel pluss noe for skyss. Jeg skulle prøve denne meget omtalte jakten, men likte den ikke. Bjørnen har ingen som helst sjanse. Han ligger og døser i et mørkt hi, og når han hører bråk utenfor, reiser han seg og stikker hodet opp og ut. Her blendes han fullstendig av snøen og den sterke februarsolen, myser og ser ingenting. Og jegeren står på tre meters avstand og skyter på et stillestående, stort hode. Man kan likeså godt sette et kålhode på en trestubbe og skyte det. Som sagt, jeg likte det ikke og gjorde det bare en gang.»
Image
Anno Norsk skogmuseum
Astrup, Yngve: «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930» (Litteraturreferanser)
Abrahamsen, Egil: «Vinter i Seregovo-skogen – Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland» (Litteraturreferanser)
검색 결과 제한하기
제한된 항목
[검색어] Skogen, Bjorn
발행연도 제한
-
학술DB(Database Provider)
저널명(출판물, Title)
출판사(Publisher)
자료유형(Source Type)
주제어
언어