학술논문

발행년
-
(예 : 2010-2015)
'학술논문' 에서 검색결과 12건 | 목록 1~10
Diametermåling av tømmer på vassdrag, antakelig på elva Yukon i Akaska i USA. Sentralt i bildet sto en mann bøyd over en diger skyveklave som han brukte til å måle stammediameteren på den tømmerstokken han sto på. Til venstre for ham sto det en annen mann med en blokk, ei «stikkbok», der han noterte målene på tømmeret. Stokkene var samlet i lange flåter, der stokkene lå parallelt, holdt i posisjon av vertikale stolper langs ytterkantene. Vi skimter også ei vaierline like ved beina til karene på bildet, og lengre bak lå det, med betydelig innbyrdes avstand, stokker oppå flåten, vinkelrett på lengderetningen. Tømmeret var - etter norsk målestokk - svært grovt. Smitt kommenterte dette slik: «... Derfor vil det som regel bringe tap at drive ut alle "smaadimensionerne". Trær som "kun" holder 2 fot i brysthøydediameter blir av denne grund sat igjen. Da disse trær som regel tilhører de undertrykte, ser skogen efter hugsten mere end almindelig rovbehandlet ut.» Det vi ser på dette fotografiet er dimensjonsmåling med sikte på salg. Skogene dette tømmeret kom fra tilhørte staten, som hadde sin skogadministrasjon i Washingtong D. C. Salget var imidlertid overlatt til de forstmennene som administrerte de lokale skogforvaltningen eller deres ikke altfor velskolerte «rangere». Hogster i skog som ikke var veldig grov ble også bortsatt «på rot» som «hand-loggings», der et par skogsarbeidere kunne gå sammen om å avvirke tømmeret og få det fram til vassdrag. Om dette skriver Smitt: «Driverne sælger saa tømmeret oplagt i flaater, som regel til de nærmeste sagbruk. Disse betaler i almindelighet fra kr. 4,- til kr. 5,- pr. kubikkmeter. Selv sælger disse igjen de skaarne materialer efter en pris av fra 15 kr. - 20 kr. pr. kubikmeter (1916).» Dimensjonene på det tømmeret som måles her kan vel tyde på at det er hogd og framdrevet av et noe større arbeidslag som disponerte «donkeys og staalwires» under framdrifta av stokkene.
Blandingsskog av treslagene sitkagran (Picea sithensis) og vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla) ved vestkysten av Alaska i USA. Fotografiet er tatt inne i et bestand med store, i hovedsak rettvokste trestammer. En mann ved en av stammene gir skogen en målestokk. Den mest iøynefallende elementene i markvegtasjonen ser ut til å ha vært bregneliknende planter.Dette fotografiet ble tatt av den norske forstmannen Anton Smitt (1883-1970) under en studietur han gjorde på Alaskas vestkyst sommeren 1916. Der møtte han forholdsvis urørte blandingsskoger med fire bartrearter, som etter nordmannens vurdering hadde følgende fordeling: «Tsuga heterophylla med ca. 50 %, Picea sitchensis med cva 25 %m Thuja plicata med ca. 15 % og chamæcyparis med ca. 5 %. Resten eller 5 % fordeles væsentlig paa endel løvtræarter og lidt Pinus contorta og Picea alba, den sidste kun i det nordvestligste hjørne.» Om sitkagrana i dette området skrev Smitt:«Picea sitchensis findes utbredt over hele omraadet, men som det gjælder alle disse 4 træslag sjelden i rent bestand og da aldrig over 10-12 maals størrelse. I det sydlige av omraadet gaar den til ca, 800 m. ove havet og i det nordlige til ca. 500 m. over havet. Over denne grænse findes den kun i buskform. Den naar tildels svære dimensioner. op til 50 m.s høide og over 2 m.s brysthøide diameter. Den holder sig gjennemgaaende kvistren og med vakker stammeform undtagen hvor den klær den yderste kyst og de ytterste holmer. Da faar den rikere og grovere kvistsætting og daarlig rotsvær stammeform. Den er meget haardfør og nøisom, men for at naa sin bedste udvikling maa den ha noget lunere beliggenhet og god frisk til fugtig og muldrik jord. Helst foretrækker den tillike fladt terreng.»Om hemlokk skrev den norske observatøren:«Tsuga heterophylla er det almindeligste skogstræ i omraadet, men har ikke videre utbredelse end den foregaaende art [sitkagrana], hvem den følger ogsaa i vertikal utbredelse. Den blir et stort træ om den end sjelden opnaar foregaaendes brysthøidediameter. Dennes høide kan den dog naa. Formen ersom regel uklanderlig, medmindre den findes ved den yderste havstrand, hvor dens stamme ofte blir knudret og vridd i likhat med gammel ener. Den er meget haardfør og nøisom og overgaar i begge henseende den foregaaende.»Om veksterligheten skrev Smitt følgende:«I et yngre 52 aar gammel bestand bestaaende av nedenstaaende 3 træslag fandt jeg følgende gjennemsnitsdimensioner:Sitkaspruce 25 cm. i br. h. [brythøyde] 22 m. høide.Western Hemlock 18 cm. i br. h. 20 m. høide.Westerrn red Cedar 16 cm. 18 m. høide.»Smitt var mest interessert i de to førstnevnte artene, for hans mål var å finne ut mer om vekstvilkåra til disse treslagene og vurdere provenienser som kanskje kunne brukes i det norske kystskogbruket.
Blandingsskog av treslagene sitkagran (Picea sithensis) og vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla) ved vestkysten av Alaska i USA. Fotografiet er tatt inne i et bestand med store, i hovedsak rettvokste trestammer. En mann ved stammen til det største treet i bestandet med utstrakte armer, for å gi det en målestokk. Den mest iøynefallende elementene i markvegtasjonen ser ut til å ha vært bregneliknende planter.Dette fotografiet ble tatt av den norske forstmannen Anton Smitt (1883-1970) under en studietur han gjorde på Alaskas vestkyst sommeren 1916. Der møtte han forholdsvis urørte blandingsskoger med fire bartrearter, som etter nordmannens vurdering hadde følgende fordeling: «Tsuga heterophylla med ca. 50 %, Picea sitchensis med cva 25 %m Thuja plicata med ca. 15 % og chamæcyparis med ca. 5 %. Resten eller 5 % fordeles væsentlig paa endel løvtræarter og lidt Pinus contorta og Picea alba, den sidste kun i det nordvestligste hjørne.» Om sitkagrana i dette området skrev Smitt:«Picea sitchensis findes utbredt over hele omraadet, men som det gjælder alle disse 4 træslag sjelden i rent bestand og da aldrig over 10-12 maals størrelse. I det sydlige av omraadet gaar den til ca, 800 m. ove havet og i det nordlige til ca. 500 m. over havet. Over denne grænse findes den kun i buskform. Den naar tildels svære dimensioner. op til 50 m.s høide og over 2 m.s brysthøide diameter. Den holder sig gjennemgaaende kvistren og med vakker stammeform undtagen hvor den klær den yderste kyst og de ytterste holmer. Da faar den rikere og grovere kvistsætting og daarlig rotsvær stammeform. Den er meget haardfør og nøisom, men for at naa sin bedste udvikling maa den ha noget lunere beliggenhet og god frisk til fugtig og muldrik jord. Helst foretrækker den tillike fladt terreng.»Om hemlokk skrev den norske observatøren:«Tsuga heterophylla er det almindeligste skogstræ i omraadet, men har ikke videre utbredelse end den foregaaende art [sitkagrana], hvem den følger ogsaa i vertikal utbredelse. Den blir et stort træ om den end sjelden opnaar foregaaendes brysthøidediameter. Dennes høide kan den dog naa. Formen ersom regel uklanderlig, medmindre den findes ved den yderste havstrand, hvor dens stamme ofte blir knudret og vridd i likhat med gammel ener. Den er meget haardfør og nøisom og overgaar i begge henseende den foregaaende.»Om veksterligheten skrev Smitt følgende:Om veksterligheten skrev Smitt følgende:«I et yngre 52 aar gammel bestand bestaaende av nedenstaaende 3 træslag fandt jeg følgende gjennemsnitsdimensioner:Sitkaspruce 25 cm. i br. h. [brythøyde] 22 m. høide.Western Hemlock 18 cm. i br. h. 20 m. høide.Westerrn red Cedar 16 cm. 18 m. høide.»Smitt var mest interessert i de to førstnevnte artene, for hans mål var å finne ut mer om vekstvilkåra til disse treslagene og vurdere provenienser som kanskje kunne brukes i det norske kystskogbruket.Møtet med denne og andre nesten urørte skoger på Alaskas vestkyst gjorde den ellers nøkterne Smitt lyrisk:«At færdes under disse mægtige stammer som synes at bære selve himmelhvælvet paa sine kroner, at se selve straalebundter leke gjemsel mellem disse jordfaste søiler og forsvinde i det mylder af vækster i alle farver som dækker bunden, er som et av «tusen og en nats» skjønneste eventyr.»Samtidig hadde han bekymringer knyttet til hvordan økt menneskelig aktivitet kunne påvirke denne skognaturen:«… Men kanske en ond drøm vilde mane frem for ens indre blik, hvordan det vil gaa naar «kulturen» ogsaa en gang vinder frem til Alaskas jomfruelige jord og avmerker sin vei med stinkende usunde byer og sidende fabrikpiper – menneskenes stolteste mindesmerker over kulturens seiersgang.»
Postkort som ble produsert for å fremme Det norske Skogselskaps arbeid for å fremme «skogsaken». Kortet har to fotografiske motiver: Et heilandskap med pregnante fjellrygger - antakelig fra Rogaland - der man hadde plantet store sammengengende felt med barskog - antakelig furu. Et par skogplantere ses i forgrunnen på dette bildet. Det er utstyrt med underteksten «Lyngmarken omdannet til vakker fremtidsskog.» Den andre illustrasjonen fra fra en forholdsvis ensaldret granskog som var hogstmoden. Her sto det en mann som gav de rettvokste trestammene en målestokk. Dette bildet er kommentert slik: «50 år gammelt plantefelt, som har forrentet anleggsutgiftene med 6 1/2 %. Her står nu 32 m3 på målet, og der kan hugges fint sagtømmer.» Kortets hovedbudskap er: «PLANT SKOG Støtt skogsaken! Norge har mange millioner mål snaumark, mest vest- og nordpå - uten produksjon eller bare med magert beite. Se fremover - og plant skog! Er De medlem av Skogselskapet?» Opphavsmennene til fotografiene skal være forstmennene Anton Smitt (1883-1970) og Georg Sibbern (1877-1964). Førstnevnte var forsøksleder ved Vestlandets forstlige forsøksstasjon, sistnevnte direktør i Skogselskapet. Kortet er ikke datert, men det er nærliggende å anta at det er fra mellomkrigstida. Ved innledningen til 1920-åra hadde Det norske Skogselskap 4 000 medlemmer i «hovedforeningen», 12 000 medlemmer i fylkesskogselskapene, som det fantes 19 av. Disse hadde igjen til sammen 420 underavdelinger, de fleste på prestegjeldsnivå.
Postkort som ble produsert for å fremme Det norske Skogselskaps arbeid for å fremme «skogsaken». Kortet har to fotografiske motiver: Et heilandskap med pregnante fjellrygger - antakelig fra Rogaland - der man hadde plantet store sammengengende felt med barskog - antakelig furu. Et par skogplantere ses i forgrunnen på dette bildet. Det er utstyrt med underteksten «Lyngmarken omdannet til vakker fremtidsskog.» Den andre illustrasjonen fra fra en forholdsvis ensaldret granskog som var hogstmoden. Her sto det en mann som gav de rettvokste trestammene en målestokk. Dette bildet er kommentert slik: «50 år gammelt plantefelt, som har forrentet anleggsutgiftene med 6 1/2 %. Her står nu 32 m3 på målet, og der kan hugges fint sagtømmer.» Kortets hovedbudskap er: «PLANT SKOG Støtt skogsaken! Norge har mange millioner mål snaumark, mest vest- og nordpå - uten produksjon eller bare med magert beite. Se fremover - og plant skog! Er De medlem av Skogselskapet?» Opphavsmennene til fotografiene skal være forstmennene Anton Smitt (1883-1970) og Georg Sibbern (1877-1964). Førstnevnte var forsøksleder ved Vestlandets forstlige forsøksstasjon, sistnevnte direktør i Skogselskapet. Kortet er ikke datert, men det er nærliggende å anta at det er fra mellomkrigstida. Ved innledningen til 1920-åra hadde Det norske Skogselskap 4 000 medlemmer i «hovedforeningen», 12 000 medlemmer i fylkesskogselskapene, som det fantes 19 av. Disse hadde igjen til sammen 420 underavdelinger, de fleste på prestegjeldsnivå.
Image
Anno Norsk skogmuseum
Digitalisert fra papir/ postkort. Postkortet finnes i nummerisk papirpopsitiv-arkiv. (Arkivreferanser)
Blandingsskog av treslagene sitkagran (Picea sithensis) og vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla) ved vestkysten av Alaska i USA. Fotografiet er tatt inne i et bestand med store, i hovedsak rettvokste trestammer. En mann ved stammen til det største treet i bestandet med utstrakte armer, for å gi det en målestokk. Den mest iøynefallende elementene i markvegtasjonen ser ut til å ha vært bregneliknende planter. Dette fotografiet ble tatt av den norske forstmannen Anton Smitt (1883-1970) under en studietur han gjorde på Alaskas vestkyst sommeren 1916. Der møtte han forholdsvis urørte blandingsskoger med fire bartrearter, som etter nordmannens vurdering hadde følgende fordeling: «Tsuga heterophylla med ca. 50 %, Picea sitchensis med cva 25 %m Thuja plicata med ca. 15 % og chamæcyparis med ca. 5 %. Resten eller 5 % fordeles væsentlig paa endel løvtræarter og lidt Pinus contorta og Picea alba, den sidste kun i det nordvestligste hjørne.» Om sitkagrana i dette området skrev Smitt: «Picea sitchensis findes utbredt over hele omraadet, men som det gjælder alle disse 4 træslag sjelden i rent bestand og da aldrig over 10-12 maals størrelse. I det sydlige av omraadet gaar den til ca, 800 m. ove havet og i det nordlige til ca. 500 m. over havet. Over denne grænse findes den kun i buskform. Den naar tildels svære dimensioner. op til 50 m.s høide og over 2 m.s brysthøide diameter. Den holder sig gjennemgaaende kvistren og med vakker stammeform undtagen hvor den klær den yderste kyst og de ytterste holmer. Da faar den rikere og grovere kvistsætting og daarlig rotsvær stammeform. Den er meget haardfør og nøisom, men for at naa sin bedste udvikling maa den ha noget lunere beliggenhet og god frisk til fugtig og muldrik jord. Helst foretrækker den tillike fladt terreng.» Om hemlokk skrev den norske observatøren: «Tsuga heterophylla er det almindeligste skogstræ i omraadet, men har ikke videre utbredelse end den foregaaende art [sitkagrana], hvem den følger ogsaa i vertikal utbredelse. Den blir et stort træ om den end sjelden opnaar foregaaendes brysthøidediameter. Dennes høide kan den dog naa. Formen ersom regel uklanderlig, medmindre den findes ved den yderste havstrand, hvor dens stamme ofte blir knudret og vridd i likhat med gammel ener. Den er meget haardfør og nøisom og overgaar i begge henseende den foregaaende.» Om veksterligheten skrev Smitt følgende: Om veksterligheten skrev Smitt følgende: «I et yngre 52 aar gammel bestand bestaaende av nedenstaaende 3 træslag fandt jeg følgende gjennemsnitsdimensioner: Sitkaspruce 25 cm. i br. h. [brythøyde] 22 m. høide. Western Hemlock 18 cm. i br. h. 20 m. høide. Westerrn red Cedar 16 cm. 18 m. høide.» Smitt var mest interessert i de to førstnevnte artene, for hans mål var å finne ut mer om vekstvilkåra til disse treslagene og vurdere provenienser som kanskje kunne brukes i det norske kystskogbruket. Møtet med denne og andre nesten urørte skoger på Alaskas vestkyst gjorde den ellers nøkterne Smitt lyrisk: «At færdes under disse mægtige stammer som synes at bære selve himmelhvælvet paa sine kroner, at se selve straalebundter leke gjemsel mellem disse jordfaste søiler og forsvinde i det mylder af vækster i alle farver som dækker bunden, er som et av «tusen og en nats» skjønneste eventyr.» Samtidig hadde han bekymringer knyttet til hvordan økt menneskelig aktivitet kunne påvirke denne skognaturen: «… Men kanske en ond drøm vilde mane frem for ens indre blik, hvordan det vil gaa naar «kulturen» ogsaa en gang vinder frem til Alaskas jomfruelige jord og avmerker sin vei med stinkende usunde byer og sidende fabrikpiper – menneskenes stolteste mindesmerker over kulturens seiersgang.»
Image
Anno Norsk skogmuseum
Blandingsskog av treslagene sitkagran (Picea sithensis) og vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla) ved vestkysten av Alaska i USA. Fotografiet er tatt inne i et bestand med store, i hovedsak rettvokste trestammer. En mann ved en av stammene gir skogen en målestokk. Den mest iøynefallende elementene i markvegtasjonen ser ut til å ha vært bregneliknende planter. Dette fotografiet ble tatt av den norske forstmannen Anton Smitt (1883-1970) under en studietur han gjorde på Alaskas vestkyst sommeren 1916. Der møtte han forholdsvis urørte blandingsskoger med fire bartrearter, som etter nordmannens vurdering hadde følgende fordeling: «Tsuga heterophylla med ca. 50 %, Picea sitchensis med cva 25 %m Thuja plicata med ca. 15 % og chamæcyparis med ca. 5 %. Resten eller 5 % fordeles væsentlig paa endel løvtræarter og lidt Pinus contorta og Picea alba, den sidste kun i det nordvestligste hjørne.» Om sitkagrana i dette området skrev Smitt: «Picea sitchensis findes utbredt over hele omraadet, men som det gjælder alle disse 4 træslag sjelden i rent bestand og da aldrig over 10-12 maals størrelse. I det sydlige av omraadet gaar den til ca, 800 m. ove havet og i det nordlige til ca. 500 m. over havet. Over denne grænse findes den kun i buskform. Den naar tildels svære dimensioner. op til 50 m.s høide og over 2 m.s brysthøide diameter. Den holder sig gjennemgaaende kvistren og med vakker stammeform undtagen hvor den klær den yderste kyst og de ytterste holmer. Da faar den rikere og grovere kvistsætting og daarlig rotsvær stammeform. Den er meget haardfør og nøisom, men for at naa sin bedste udvikling maa den ha noget lunere beliggenhet og god frisk til fugtig og muldrik jord. Helst foretrækker den tillike fladt terreng.» Om hemlokk skrev den norske observatøren: «Tsuga heterophylla er det almindeligste skogstræ i omraadet, men har ikke videre utbredelse end den foregaaende art [sitkagrana], hvem den følger ogsaa i vertikal utbredelse. Den blir et stort træ om den end sjelden opnaar foregaaendes brysthøidediameter. Dennes høide kan den dog naa. Formen ersom regel uklanderlig, medmindre den findes ved den yderste havstrand, hvor dens stamme ofte blir knudret og vridd i likhat med gammel ener. Den er meget haardfør og nøisom og overgaar i begge henseende den foregaaende.» Om veksterligheten skrev Smitt følgende: «I et yngre 52 aar gammel bestand bestaaende av nedenstaaende 3 træslag fandt jeg følgende gjennemsnitsdimensioner: Sitkaspruce 25 cm. i br. h. [brythøyde] 22 m. høide. Western Hemlock 18 cm. i br. h. 20 m. høide. Westerrn red Cedar 16 cm. 18 m. høide.» Smitt var mest interessert i de to førstnevnte artene, for hans mål var å finne ut mer om vekstvilkåra til disse treslagene og vurdere provenienser som kanskje kunne brukes i det norske kystskogbruket.
Image
Anno Norsk skogmuseum
Image
Anno Norsk skogmuseum
검색 결과 제한하기
제한된 항목
[AR] Smitt, Anton Elias
발행연도 제한
-
학술DB(Database Provider)
자료유형(Source Type)
주제어
언어