학술논문

발행년
-
(예 : 2010-2015)
'학술논문' 에서 검색결과 20건 | 목록 1~10
Beltebil brukt i forsøksdrifter med framkjøring av tømmer i vanskelig terreng i traktene omkring Myklebysætra i Stor-Elvdal i begynnelsen av 1950-åra. Her er kjøretøyet fotografert forfra under kjøring på snøpakket veg i forholdsvis flatt lende i granskog. Fronten på beltebilen minner om lastebiler fra midten av 1900-tallet, med motorkasse, skjermer, lykter og forstilling med gummihjul. Bakparten av kjøretøyet hadde beltedrift, som ikke er synlig på dette fotografiet. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble transportert 80 stokker med et slikt kjøretøy, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det altså vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18, 7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger»).
Image
Anno Norsk skogmuseum
Lessing av tømmer for transport med beltebil på Bergeflotningen i traktene ved Myklebysætra i Stor-Elvdal en vinter i første halvdel av 1950-åra. Vi ser to karer, den ene med ei tømmersaks i handa, den andre i ferd med å slå fast en pjekskjetting som skulle forbinde to floer med «etterslått» tømmer. Et godt stykke bak de to karene skimtes et stort tømmerlass på en spesialbygd rustning, en todelt tømmerslede, og en beltebil som ble brukt som trekkraft. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble transportert 80 stokker med et slikt kjøretøy, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det altså vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18, 7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger»).
Image
Anno Norsk skogmuseum
Beltebil som ble brukt i firmaet And. H. Kiær & Co. Ltds forsøk med bruk av motorkjøretøy til tømmertransport i første halvdel av 1950-åra. Fotografiet er tatt mot fronten av kjøretøyet. Den ser ut som en lastebil, med motorkasse, skjermer, lykter og gummihjul på forstillingen, som på en vanlig lastebil. Bakparten av kjøretøyet gikk på belter. Bilen hadde ikke overbygde førerplasser, men ei todelt frontrute. Bak denne ser vi to karer. Bakenfor skimtes den spesialbygde rustningen, en todelt tømmerslede med kraftige stålstaker på sidene. På denne sleden sitter skogsbestyrer Ole P. Sandbæk. Vi er usikre på identiteten til e to karene som sitter på kjøretøyet. Jørgen Salberg og Semming Andreassen var imidlertid også med på forsøksdriftene med motorisert tømmertransport i Stor-Elvdal. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble transportert 80 stokker med et slikt kjøretøy, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det altså vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18, 7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Opplysninger»). Gunnar Garen har i en kommentar til presentasjonen av dette motivet på nettstedet «DigitaltMuseum» (2. mai 2015) skrevet følgende: «Dette er en kanontrekkvogn fra ca. 1940, trolig en 3 tonner fra Sveitsiske Saurer, men mange lagde disse. Kunne trekke en kanon på 3 tonn. Største kunne trekke 12 tonns kanon.» Seinere har vi mottatt følgende spesifikasjon: 'Sveitsisk Saurer halvbelter, Sd.Kfz. 10 - Sonder-Kraftfahzeuge 10 (løpenummer) fra 2. verdenskrig, produsert av ulike fabrikker for tyske Wehrmacht. Også kalt Zugkraftwagen 1 t - lettere trekkvogn for 1-tonns trekkraft i terreng.' Høsten 2020 kom følgene kommentar fra Asbjørm Rolseth: «Ikke bland Sveits inn i dette. Sveits var et nøytralt land under 2. verdenskrig og produserte aldri krigsmateriell for tyske Wehrmacht. Moderfirmaet Saurer i Sveits var medeier i Österreichische Saurer-Werke AG, etablert i 1914, men solgte seg ut i 1937. Saurer i Østerrike fortsatte som eget firma og ble involvert i tysk krigsproduksjon etter at Østerrike ble tilsluttet Tyskland i 1938. Saurer i Østerrike var en av seks produsenter av denne typen halvbeltebil. Bilen på bildet kan like godt være produsert av en av de andre.» Mer informasjon om And. H. Kiær & Co's bruk av beltebilen finnes, som nevnt, under fanen «Opplysninger».
Image
Anno Norsk skogmuseum
Tømmerkjøring med beltedrevet militærkjøretøy i begynnelsen av 1950-åra, da firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd. brukte slike beltebiler i noen av sine vanskeligst tilgjengelige skoger i Solør, Stor-Elvdal og Rendalen. Dette fotografiet er tatt bakfra på et sted der tømmeret ble trukket i en slak kurve i relativt flatt lende, der det vokste lauvskog på den ene sida (til høyre i bildeflata). På dette bildet ser vi tømmervendinga bakfra. Vi aner at kjørerne har lagt store mengder tømmer på rustningen – den todelte tømmersleden – bak kjøretøyet. Bak dette hovedlasset er det hektet «etterslått», en serie floer med tømmer som slepes på den snøpakkete tømmervegen bak rustningen. På dette fotografiet ser vi fire slike floer. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble kjørt 80 stokker på en slik slede, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det altså vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18, 7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger»).
Image
Anno Norsk skogmuseum
Velteplass på en sætervang, der det lesses tømmer på en diger rustning – en todelt tømmerslede, som er bygd etter mønster fra tilsvarende doninger for hest, bare større og solidere. To menn står ved kjøretøyet og sleden. Ettersom lasset rager forholdsvis høyt over hodene deres er det rimelig å anslå at det må ha vært om lag tre meter høyt. På den snødekte sætervollen ser vi et vinklet, forholdsvis stort størhus, samt et stort og et noe mindre fjøs. På bakkekammen i bakgrunnen står granskogen tett. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble kjørt 80 stokker på en slik slede, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18, 7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger»).
Image
Anno Norsk skogmuseum
Tømmerlass på rustning, en todelt tømmerslede, som var spesialbygd for beltebiler som firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd. tok i bruk i noen av sine vanskeligst tilgjengelige skoger i første halvdel av 1950-åra. En mann, kledd i nikkers og vindjakke, sto foran lasset. Med denne mannen som målestokk er det grunn til å tro at lasset var 2, 5 meter bredt og drøyt tre meter høyt. Vi ser en av de kraftige stålstakene på sidene av doningen, som holdt lasset på plass. Mannen står ved et trekantet ståldrag, som var bindeleddet til beltekjøretøyet, som her var frakoplet. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble kjørt 80 stokker på en slik slede. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18, 7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger»).
Image
Anno Norsk skogmuseum
Image
Anno Norsk skogmuseum
검색 결과 제한하기
제한된 항목
[AR] Berger, Hans J.
발행연도 제한
-
학술DB(Database Provider)
저널명(출판물, Title)
출판사(Publisher)
자료유형(Source Type)
주제어
언어