부산대학교 도서관

Geografiske skillelinjer ble igjen sentrale for norske velgere under Solberg-regjeringen. Slike politiske spenninger kan komme til uttrykk gjennom det vi kaller en geografisk bevissthet – et syn på geografisk fordeling av makt og ressurser, og verdien av å bo et sted. Ved å analysere unike surveydata, viser vi at velgerne og (lokal-) politikerne mer enn forvaltningsansatte har en rural geografisk bevissthet som inkluderer en oppfatning av maktasymmetri mellom sentrum og periferi, ønske om mer ressurser til distriktene i form av flere og mindre offentlige tjenestesteder og verdsettelse av at barn vokser opp i mer landlige omgivelser. Resultatene viser at det å bo mer sentralt og ha høyere utdanning reduserer sannsynligheten for å ha en rural geografisk bevissthet noe som forklarer en del av forskjellen vi ser mellom forvaltningsansatte og de to andre gruppene. Forvaltningsansattes lojalitet til regjeringen, sosialisering til rollen og endringer i kontaktmønsteret mellom forvaltningsnivåene kan være med å forklare den avstanden vi observerer. Med utgangspunkt i våre teoretiske diskusjoner og empiriske funn presenteres forslag til videre forskning på feltet.