학술논문

발행년
-
(예 : 2010-2015)
'학술논문' 에서 검색결과 12건 | 목록 1~10
Electronic Resource
Ramhøj , L , Axelstad , M , Baert , Y , Cañas-Portilla , A I , Chalmel , F , Dahmen , L , De La Vieja , A , Evrard , B , Haigis , A-C , Hamers , T , Heikamp , K , Holbech , H , Iglesias-Hernandez , P , Knapen , D , Marchandise , L , Morthorst , J E , Nikolov , N G , Nissen , A C V E , Oelgeschlaeger , M , Renko , K , Rogiers , V , Schüürmann , G , Stinckens , E , Stub , M H , Torres-Ruiz , M , Van Duursen , M , Vanhaecke , T , Vergauwen , L , Wedebye , E B & Svingen , T 2023 , ' New approach methods to improve human health risk assessment of thyroid hormone system disruption-a PARC project ' , Frontiers in Toxicology , vol. 5 , 1189303 .
Electronic Resource
Stub , M H , Ramhøj , L , Evrard , B , Axelstad , M , Chalmel , F & Svingen , T 2023 , ' Multi-organ transcriptomics to facilitate new approach methodologies in testing for thyroid hormone system disruption ' , NorthTox 2023 , Stockholm , Sweden , 20/04/2023 - 21/04/2023 .
Sammenbinding av tømmerslep ved et flåtested i nordenden av Aremarksjøen i Østfold. Fotografiet er tatt i 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. Fløtingsvirket i Haldenvassdraget ble de siste driftsåra utislått som lastebilbunter. Disse buntene ble bundet sammen i store slep, som ble buksert over innsjøene med kraftige slepebåter som trekkraft. Ved slusestedene måtte imidlertid slepene deles opp i kortere lenker, som fikk plass i slusekamrene. Nedenfor slusene ble slusevendingene bundet sammen i lengre lenker igjen, og flere slike lenker ble samlet til store, rektangulære slep. Over disse ble det spent en langsgående såkalt «revevaier» med en «hanefot» bakerst for sleping. Det var disse vaierne slepelina ble festet i. Her ser vi slepebåten «Mette Meng» ved siden av et slep. Kranarmen som henger over slepet ble brukt ved utlegging av revevaieren. Mannen som sto på akterdekket var Odd Johansen, mens Harald Gunneng var i ferd med å gå fra slepet om bord i båten. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 14,2 meter langt, 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub (1638-1723). En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Image
Anno Norsk skogmuseum
Fra Norsk Skogmuseums arkiv, film nummer 4593. opptak 07 (Fotoreferanser)
Slepebåten Mette Meng med tømmerslep i Haldenvassdraget høsten 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet i dette vassdraget. Fotografiet er tatt fra et høydedrag ned mot vannspeilet på en innsjø. Men på de store innsjøene ble tømmerbuntene altså bundet sammen i store rektangulære slep og trukket av slepebåter ved hjelp av en langsgående vaier – «revevaieren» - med en såkalt «revefot» i den akterenden. Som vi ser holdt man en viss avstand mellom slepebåten og slepet, for å unngå at trykket i «propellvannet» skulle virke som motkraft under slepinga. Vi ser også at slepebåten hadde med seg en liten lett robåt, i tilfelle det skulle oppstå situasjoner som gjorde det nødvendig at en fra besetningen tok seg en tur tilbake på slepet. Det skjedde imidlertid praktisk talt aldri at slepene på de små innsjøene i Haldenvassdraget ble blåst i stykker av vind og bølger. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 14,2 meter langt, 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub (1638-1723). En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Image
Anno Norsk skogmuseum
Fra Norsk Skogmuseums arkiv, film nummer 4584. opptak 09 (Fotoreferanser)
Slepebåten Mette Meng med tømmerslep i Haldenvassdraget høsten 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet i dette vassdraget. Fotografiet er tatt fra et høydedrag ned mot vannspeilet på en innsjø. Men på de store innsjøene ble tømmerbuntene altså bundet sammen i store rektangulære slep og trukket av slepebåter ved hjelp av en langsgående vaier – «revevaieren» - med en såkalt «revefot» i den akterenden. Som vi ser holdt man en viss avstand mellom slepebåten og slepet, for å unngå at trykket i «propellvannet» skulle virke som motkraft under slepinga. Vi ser også at slepebåten hadde med seg en liten lett robåt, i tilfelle det skulle oppstå situasjoner som gjorde det nødvendig at en fra besetningen tok seg en tur tilbake på slepet. Det skjedde imidlertid praktisk talt aldri at slepene på de små innsjøene i Haldenvassdraget ble blåst i stykker av vind og bølger. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 14,2 meter langt, 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub (1638-1723). En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Image
Anno Norsk skogmuseum
Fra Norsk Skogmuseums arkiv, film nummer 4584. opptak 07 (Fotoreferanser)
«Mette Meng», en av tømmerslepebåtene til Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening, antakelig fotografert fra et berg på østsida av Øymarksjøen sør for Ørje sluser høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer på Haldenvassdraget. Størstedelen av tømmeret ble utislått buntevis fra lastebiler ved Skulerud i Høland og buksert i store slep over de store innsjøene, men oppdelt i mindre lenker når de skulle passere de tre sluseanleggene i vassdraget og noen litt trange elveløp. Men på de store innsjøene ble tømmerbuntene – «mosene» – altså bundet sammen i store rektangulære slep og trukket av slepebåter ved hjelp av en langsgående vaier – «revevaieren» - med en såkalt «revefot» i den bakre enden, slik at slepet fikk et slags skyv fra akterenden. Stanga bakenfor styrhuset ble brukt under utlegging av den lange, langsgående vaieren. Slepevaieren ble festet i den fremre delen av revevaieren. Avstanden mellom fartøyet og slepet var forholdsvis lang, slik at man unngikk at «popellvannet» presset fløtingsvirket bakover. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 14,2 meter langt, 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. Etter ombygginga var det kjøleskap og propanapparat for matlaging samt spiseplass i den bakre delen av styrhuset. Under dekk var det, i tillegg til motorrom, to tomannslugarer. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Image
Anno Norsk skogmuseum
Fra Norsk Skogmuseums arkiv, film nummer 4578. opptak 05 (Fotoreferanser)
«Mette Meng», en av tømmerslepebåtene til Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening, antakelig fotografert fra et berg på østsida av Øymarksjøen sør for Ørje sluser høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer på Haldenvassdraget. Størstedelen av tømmeret ble utislått buntevis fra lastebiler ved Skulerud i Høland og buksert i store slep over de store innsjøene, men oppdelt i mindre lenker når de skulle passere de tre sluseanleggene i vassdraget og noen litt trange elveløp. Men på de store innsjøene ble tømmerbuntene – «mosene» – altså bundet sammen i store rektangulære slep og trukket av slepebåter ved hjelp av en langsgående vaier – «revevaieren» - med en såkalt «revefot» i den bakre enden, slik at slepet fikk et slags skyv fra akterenden. Stanga bakenfor styrhuset ble brukt under utlegging av den lange, langsgående vaieren. Slepevaieren ble festet i den fremre delen av revevaieren. Avstanden mellom fartøyet og slepet var forholdsvis lang, slik at man unngikk at «popellvannet» presset fløtingsvirket bakover. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 14,2 meter langt, 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. Etter ombygginga var det kjøleskap og propanapparat for matlaging samt spiseplass i den bakre delen av styrhuset. Under dekk var det, i tillegg til motorrom, to tomannslugarer. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub (1638-1723). En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Image
Anno Norsk skogmuseum
Fra Norsk Skogmuseums arkiv, film nummer 4578. opptak 06 (Fotoreferanser)
«Mette Meng», en av tømmerslepebåtene til Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening, antakelig fotografert fra et berg på østsida av Øymarksjøen sør for Ørje sluser høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer på Haldenvassdraget. Størstedelen av tømmeret ble utislått buntevis fra lastebiler ved Skulerud i Høland og buksert i store slep over de store innsjøene, men oppdelt i mindre lenker når de skulle passere de tre sluseanleggene i vassdraget og noen litt trange elveløp. Men på de store innsjøene ble tømmerbuntene – «mosene» – altså bundet sammen i store rektangulære slep og trukket av slepebåter ved hjelp av en langsgående vaier – «revevaieren» - med en såkalt «revefot» i den bakre enden, slik at slepet fikk et slags skyv fra akterenden. Stanga bakenfor styrhuset ble brukt under utlegging av den lange, langsgående vaieren. Slepevaieren ble festet i den fremre delen av revevaieren. Avstanden mellom fartøyet og slepet var forholdsvis lang, slik at man unngikk at «popellvannet» presset fløtingsvirket bakover. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 14,2 meter langt, 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. Etter ombygginga var det kjøleskap og propanapparat for matlaging samt spiseplass i den bakre delen av styrhuset. Under dekk var det, i tillegg til motorrom, to tomannslugarer. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub (1638-1723). En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Image
Anno Norsk skogmuseum
Fra Norsk Skogmuseums arkiv, film nummer 4578. opptak 07 (Fotoreferanser)
«Mette Meng», en av tømmerslepebåtene til Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening, fotografert på Øymarksjøen sør for Ørje sluser høsten 1982. Dette var den siste sesongen det ble fløtet tømmer på Haldenvassdraget. Størstedelen av tømmeret ble utislått buntevis fra lastebiler ved Skulerud i Høland og buksert i store slep over de store innsjøene, men oppdelt i mindre lenker når de skulle passere de tre sluseanleggene i vassdraget og noen litt trange elveløp. Men på de store innsjøene ble tømmerbuntene – «mosene» – altså bundet sammen i store rektangulære slep og trukket av slepebåter ved hjelp av en langsgående vaier – «revevaieren» - med en såkalt «revefot» i den bakre enden, slik at slepet fikk et slags skyv bakfra. Stanga bakenfor styrhuset ble brukt under utlegging av den lange, langsgående vaieren. Slepevaieren ble festet i den fremre delen av revevaieren. Vi ser også at slepebåten hadde med seg en liten lett robåt, i tilfelle det skulle oppstå situasjoner som gjorde det nødvendig at en fra besetningen tok seg en tur tilbake på slepet. Det skjedde imidlertid praktisk talt aldri at slepene på de små innsjøene i Haldenvassdraget ble blåst i stykker av vind og bølger. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte slepebåten Mette Meng i 1947. Fartøyet var på det tidspunktet 25 år gammelt. Mette Meng var nemlig bygd ved Glommens mek. Verksted i 1922. Skroget var 14,2 meter langt, 3,5 meter bredt og det indre volumet ble oppgitt til 19 registertonn (53,8 kubikkmeter). Fartøyet hadde opprinnelig dampmaskin, men det ble i begynnelsen av 1960-åra ombygd til dieseldrift, noe som muliggjorde en viss nedbemanning. Etter ombygginga var det kjøleskap og propanapparat for matlaging samt spiseplass i den bakre delen av styrhuset. Under dekk var det, i tillegg til motorrom, to tomannslugarer. M/S Mette Meng ble etter avviklinga av tømmerfløtinga i 1982 solgt til John Floeng, Reni Braarud og Preben Poulsen på Ørje. Haldenvassdragets Fellesfløtningsforening valgte å gi båten navn etter ei framtredende kvinne fra Haldens gamle trelasthandleraristokrati. Personen Mette Meng (død 1696) var datter av kjøpmann Nils Hanssøn Meng (1604-1676), som var blant dem som ivret sterkest for at Halden skulle få kjøpstadrettigheter. Seinere ble han magistratpresident i byen. Dattera Mette var blant partisipantene i sagbrukskompaniet Tista, en av forløperne for sagbruks- og treforedlingsselskapet Saugbrugsforeningen. Mette var først gift med den rike kjøpmannen og offiseren Peder Olssøn Nordmand (død 1676), deretter med en annen framstående trelasthandler, visepresident Niels Stub (1638-1723). En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Image
Anno Norsk skogmuseum
Fra Norsk Skogmuseums arkiv, film nummer 4578. opptak 03 (Fotoreferanser)
검색 결과 제한하기
제한된 항목
[검색어] Mette H. Stub
발행연도 제한
-
학술DB(Database Provider)
출판사(Publisher)
자료유형(Source Type)
주제어
언어